måndag 30. november 2009

Eg - ein einsidig tospora flaskehals i skulen!

I Aftenposten Nett 19. august 2009 stod ein artikkel som omhandlar lærarane sin digitale kompetanse. Tittelen var: "Lærerne er flaskehalsen". Vidare kom det i undertittelen fram at sjølv om elevane har fått it-utstyr i verdsklasse, er det lærarane som sviktar.

Dette å ha digital kompetanse medfører følgjande:

"Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet." (Søby, 2005)'

(http://www.udir.no/upload/Rapporter/ITU_rapport.pdf)

Ja vel, må ein då først vite kva ein førsteklassing skal ha som yrke seinare i livet for å kunne leggje opp det digitale løpet for vedkomande? Eller må ein utruste alle på eit mest mogleg breitt digitalt grunnlag for å fange opp alle eventualitetar seinare i livet?

Dette er ikkje ei enkel oppgåve, verken for det pedagogiske personalet, det administrative lokalt, regionalt og statleg, for foreldra eller for elevane sjølve.

I ein artikkel i Aftenposten Nett 19. august 2009 kan vi lese følgjande:

"Siden 2003 har Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) Monitor ved Universitetet i Oslo sjekket skoleungdoms it-bruk i norsk skole. Årets resultat er alt annet enn imponerende. To år etter regjeringens Kunnskapsløft, der det ble lagt til rette for å bruke it-verktøy i alle fag hver eneste skoleuke, bruker elevene i grunnskolen mindre tid på data enn tidligere.

Ifølge Vibeke Kløvstad, som er prosjektleder for kartleggingen, er det første gang pc-bruken går nedover.

Hun mener det er lærernes kompetanse og arbeidsmønster, i tillegg til usystematisk skoleledelse, som er de store flaskehalsene som hindrer it-basert undervisning.
Selv om lærerne har blitt bedre på å bruke dataverktøy i administrasjon og planlegging av undervisningen, er de samme verktøyene langt fra en integrert del av undervisningen."

(http://www.nrk.no/nyheter/1.6736536)

Vibeke Kløvstad har heilt rett. Som lærar er eg ein flaskehals. Og det kjem eg framleis til å vere sjølv om eg i desse dagar tek ikt-utdanning på Høgskulen i Volda. Eg har for lite ikt-kunnskap til å vere ein fleksibel digital rettleiar for elevane mine. Og det er naturlegvis difor eg på eige initiativ har valt å bruke tid og krefter på eit høgskulestudium i ikt i læring.

I tillegg er eg også som lokalpolitikar ein flaskehals også for skulesektoren. For eg har vore med på å kutte i budsjetta til alle sektorane som medlem av kommunestyret og som medlem av driftsutvalet i heimkommunen min.

Tittelen min er sann. Eg er einsidig i dataverksemda mi. Eg har stort sett vore berre ein brukar av program. Eg har så vidt vore "lett-administrator" på klassenivå då eg var kontaktlærar for ei 10. klasse der vi la ut nokre avisartiklar og vekeplaner via Pedit. Men eg har mangelfulle kunnskapar når det gjeld det å leggje ut ting på eit digital læringsplattform, eit såkalla LMS, og eg er heller ikkje driven i det å laste ned programvare og installere slike. Sjølv om eg det siste halvanna året har auka kunnskapen min på dette feltet monaleg.

Min tospora flaskehals er altså at eg både som lærar og som politikar kan vere ei todelt brikke som er med på å gjere den norske skulen for lite digital i høve til kva den burde ha vore om måla i Kunnskapsløftet skulle ha vore oppfylt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar